Inntrykk

Jeg har merket det spesielt nå i det siste. At jeg oppfører meg, tenker og føler slik som det siste som har gjort inntrykk på meg. En dag i forrige uke - jeg husker ikke hvilken dag - hadde jeg sett en del enkeltepisoder av Kung Fu Panda. Er meget begeistret for filmene, både eneren og toeren. Har sett at det snart kommer en nummer tre.

Jeg følte meg... "dum" hvis jeg kan kalle ham det, som Po, klok som Shifu, og "awesome" som Tigris. Jeg var i en form for transe, i hvert fall føltes det slik.

Etter å ha lest ferdig Tordivelen flyr i skumringen, og forfattet et innlegg om det jeg følte etter å ha lest den, merket jeg noe som var meg underlig. Du merker det kanskje du også, du som leser? Har du lest denne boken noen gang, forresten? Hvis ja, har du merket deg språket? Merker du språket og ordvalget mitt i det innlegget? Merker du det her? Jeg skriver og formulerer meg formelt føler jeg. Det er slettes ikke slik jeg uttrykker meg til vanlig, verken når jeg skriver eller snakker.

Merkelig.

Jeg vet av erfaring at mamma har en tendens til å "skifte dialekt" etter hvem hun snakker med. Enten det er på ferie i England, Danmark, på Harrytur til Sverige, eller med venner av familien i Bergen, eller bare i en samtale med mennesker fra andre steder enn 'bokmålsdelen av Norge'. Hun vet det ikke selv. Det vil si, jeg har nevnt det, men hun merker ikke at hun gjør det. For meg er det helt tydelig.

Jeg merker at humøret mitt, samt inspirasjonen min blomstrer i ulike retninger etter hva jeg ser av filmer, leser av bøker, eller hvem jeg omgås med. Men at skrivingen min, formuleringen av setningene mine skulle bli så formelt etter å ha lest Tordivelen flyr i skumringen, hadde jeg aldri sett for meg!

Tordivelen flyr i skumringen

Jeg husker tilbake - det må ha vært helt tilbake til barneskolen - at folk snakket om denne boken. At den bare måtte bli lest, at jeg bare måtte lese den. At den var dyp og mystisk kan jeg ikke huske at noen sa den var, men det var for det meste medelever som hadde lest den og anbefalte den videre. Ganske rart egentlig, tenker jeg nå. Får en sånn bok å bli lest av ti- til tolvåringer (ja, jeg tviler på at noen leste den tidligere enn femteklasse), er meg underlig - så dyp og mystisk som den er.

Selv har jeg aldri hatt noe stort ønske om å lese den. Tittelen skrek ikke noe nevneverdig mot meg, og en tordivel var jo et insekt, en bille, et kryp. Ikke noe å skryte av. Jeg husker likevel at mamma en gang tok den med på lydbok, og at hun satte den på en gang vi fire i familien var på vei til fjells for turer og peiskos. Jeg tror ikke vi kom særlig langt. Én ting var at både broren min og jeg lett ble bilsyke på den tiden, og helst ville sove oss gjennom turen. En annen ting var at vi ikke greide å holde følge med hva som skjedde. Allerede de første sidene, selve introdusjonen er forvirrende - nesten litt filosofisk.

29. november, i fjor, fikk jeg immidertid akkurat den boken til bursdagen min av farfar. Foreldrene mine hadde tatt seg bryet med å få sendt alle gavene mine ned hit til Kristiansand hvor jeg enda studerer slik at jeg skulle få dem på bursdagen min. Jeg innrømmer gjerne at jeg var noe skuffet over å få akkurat den boken - av alle jeg kunne få. Jeg hadde faktisk tenkt en del på den, på tittlen, men den har aldri fanget min interesse siden mitt første møte med den. Jeg leste noen sider i den (en skal sette pris på det man får, enten man liker det eller ikke), men ga opp. Den var like håpløs som tidligere. Like lite ineteressant. Den ble plassert pent i bokhyllen ved mellom Sofies Verden og Norske Synonymer, både i den første hybelen og i den jeg har nå.

Imiddlertid greide jeg å gi meg selv en solid forkjølelse her på torsdag. Den lå og ventet litt på det rette øyeblikket å slå til, og jeg ga den annledning da jeg la meg med vått hår og åpent vindu med kjølig høstvind natt til fredag. Etter at verkstedet var over på fredag, lagde jeg meg en enkel lunsj-middag bestående av ristet brød, smør og leverpostei. Livet til en student er ofte svært enkelt. Hodet dundret, nesen rant, og det hadde blitt noen korte timer med søvn natten før på grunn av feber. Etter en liten lur på omtrent fire timer, forsøkte jeg å jobbe litt med eksamensoppgaven i tekstil. Det var umulig. Dagen gikk til skriving og spilling.

Lørdagen ble brukt til soving og avslapping, da natten inneholdt mange våkenstunder med frysninger og klam madrass, samt mye bruk av halspastiller og nesespray. Drikker enda vann i bøttevis. Med hodepine er det svært lite man kan gjøre. Paracettene gikk (dessverre) nesten like unna som halstablettene. Ikke kunne jeg lese, ikke kunne jeg jobbe, spille gjorde vondt verre, og soving ville gjøre nattesøvnen enda vanskeligere å gjennomføre.

Jeg visste at jeg måtte på butikken, men som vanlig ventet jeg til det var to timer til bustikken skulle stenge. Av (u)vane går jeg som regel når det er omtrent én time til butikken stenger. Ren latskap egentlig, men i går valgte jeg å gå sent rett og slett på grunn av temperaturen. Jeg kokte for det meste, og stårlende sol og +18 grader ville neppe gjøre det noe behageligere å gå oppovere med tung(e) bærepose(er) på veien tilbake.

Av ukjent(e) grunn(er) falt blikket mitt på Tordivelen flyr i skumringen akkurat da jeg begynte såvidt å kle på meg. Jeg endte faktisk opp med å sette meg ordentlig ned igjen og lese nettopp denne boken, vel vitene om butikkens stengetid. Da det ble ca en time til butikken stengte, la jeg fra meg boken og gikk for å handle. Da hadde jeg søren meg greid å lese over fire kapitler! I en bok jeg aldri har hatt noen interesse for. Vel tilbake etter handleturen gikk jeg tilbake til lesing.

Og i dag fikk jeg da faktisk lest ut hele boken. Om det er fordi jeg studerte filosofi i fjor at denne boken plutselig ble interessant, eller om det er andre innspill, har jeg ingen anelse om. Det spiller egentlig ingen rolle. At den nå har funnet en vei inn i min interesse er i hvert fall sikkert. Den er dyp og mystisk (jeg vet at jeg har brukt akkurat disse ordene tidligere, men det er jo akkurat det den er), den er gåteful, og den er litt svimlende. Jeg følte jeg besvimte for David da han fikk beskjeden om at Julia har vært død siden den dagen de for aller første gang satte sine føtter på Selander-gården - selv om David hadde vært der før i en drøm. Det til tross for at David har hatt flere telefonsamtaler med henne.

Jeg er en skribent som er opptatt av detaljer. Jeg ønsker ofte at leseren skal få akkurat det samme bildet av karakterene jeg skriver om som jeg selv har. Dette er selvsagt umulig da vi oppfatter ting helt forskjellig - til tross for en grundig og detaljert beskrivelse. Maria Gripe, dermot, sier svært lite om sine karakterer. Tror nesten den enste jeg tok notis av var Lindroth, som ble beskrevet i de detaljene Annika fant ved ham. Vi blir fortalt alderen til Jonas, Annika og David, men ellers kommer det svært lite frem hvordan de ser ut. Natte er det ikke vanskelig å se for seg. En fyllik som snøvler og snuser kan vi alle se for oss. Og ellers får vi inntrykk av hvordan personene er, og dermed også litt om hvordan de ser ut.

Jeg merker jeg sitter igjen med mange spørsmål etter å ha lest ferdig. Kanskje ble noen av dem besvart i boken, men i iveren har jeg lett for å hoppe over noen setninger og linjer for å komme til poenget i det som blir sagt. Det antakelig ting jeg ikke har fått med meg skikkelig, eller kankje det ikke var noe ordentlig svar på det? Det er lett å glemme jeg bort i en fortelling, og dermed glemme å gi svar på spørsmål du selv stiller og skriver inn. Å, heisann! Bare mens jeg svrev akkurat den forrige setningen, så kom jeg på svaret på ett av sprøsmålene. Det ble besvart, jeg bare tenkte ikke over det. Immidlertid er det fremdeles ett bestemt spørsmål, eller en bestemt ting jeg ikke er sikker på om jeg faktisk har lest svaret på. Hvem var den mannen som stadig kom tilbake i den blå Peugeoten med bilnummeret CSL 329? Noen tutet i et bilhorn da han var inne i huset på Selander-gården og lette etter bildet av den egyptiske statuen. Hvem var det? Hvorfor var de ute etter statuen? Jeg tror ikke jeg fikk med meg dette.

Uansett, denne boken har tatt meg med storm (bare for å bruke en klisjé). I langt større grad enn jeg noen gang trodde at den skulle gjøre. Hvis vi sier at jeg var tolv da jeg første gang hørt om den, har den altså brukt åtte - nesten ni - år på å bli lest av meg! Og mens vi er inne på det, nei, det var nok ingen tordivel som ga meg noe tegn. Ei heller en blomst. Men jeg kan ikke la være å lure litt; hvorfor hvilte øynene mine litt lenger på akkurat den boken i går? Det er fullt synlig i bokhyllen. Hvorfor valgte jeg å begynne å lese den når jeg egentlig skulle bryte mønsteret og dra to timer før stengetid istedenfor bare én?

Det får jeg mest sannsynlig aldri vite.

Improvement... :3

I'm improving ;)

(my drawing)


Um... what did you just say?

Det er ikke bare i sms-språket at vi bruker forkortelser av ord og setninger. Slike forkortelser er også my brukt i chattekanalene på spill - det har jeg fått erfare. Det ikke alltid like lett å forstå hva de ulike forkortelsene betyr/ står for. Tenkte jeg kunne nevne noen eksempler, da innenfor det spillet ejg har spilt mest: Grand Fantasia. Dette er forkortelser jeg enten har hatt problemer med å lære meg betydningen av (selv om det for det meste sier seg selv), evt noen som man må holde tunga rett i munn og vite på fohånd hva situasjonen/ emnet er (noen ligner veldig på hverandre nemlig!):

brb = be right back
brt = be right there
lol = laughing out loud/ lots of laugh
ty = thank you
tyt = take your time
afk = away from keyboard
af GFo = away from Grand Fantasia online (f.eks hvis du er på youtube samtidig som du spiller)
GF = Grand Fantasia (noen velger å legge til en 'o', for å forsikre seg om at folk forstår at de mener Grand Fantasia Online som er den kort versjonen av navnet på spillet)
gf = girlfriend (oi, kanskje det å legge til en 'o' i forkortelsen over likevel..)
bf = boyfriend eller before (oi, viktig å følge med på emnet det er snakk om!) 
fb = facebook
bp = backpack

 

Det er ikke alltid like lett, nei ;)

Ett ønske..

Fant dette bildet på facebook, og tenkte jeg skulle svare, men fant fort ut av svaret mitt ble mer privat enn jeg ønsker å være på facebook. Så, svaret mitt kommer her:

Kun ett ønske? Hadde du spurt meg en annen dag, hadde jeg kanskje tenkt igjennom hva jeg ville ha mest, men i dag dukket svaret opp uten at jeg rakk å tenke meg om. Ett ønske; jeg vil bli 100% frisk fra den medfødte muskelsykdommen min! Dersom det at jeg bruker briller, og fikk scoliose (skjevhet i ryggraden), ikke har noe med saken og gjøre, så får jeg bare fortsette å leve med begge deler. Men dersom noen/ noe kune fjerne den muskelsykdommen - akkurat i dag ville det vært alt jeg noen gang kan ønske meg.

You do woodoo?

I just figured out after watching an episode of the anime inspired, French Canadian show called Martin Mystery, that woodoo is actully quite fun. I'd love to have such a power, that is.. if it didn't hurt anyone like in that episode.. Having mini dolls of ppl - my friends would've been a laugh - I could've done some really fun stuff!

Ah... Why don't Magic exist in the real world..? Never mind, don't answer that.

Let me out of my life! :o

Years ago, I disliked and couldn't really understand gamers, and people devoting their lives to cartoons, animes and movies - or short: fiction. I was thinking; these people are missing life itself! Later on, I've found their facination for anything not real most understanable. Yeah, really I do. I became sorta a gamer myself, and got addicted to anime. I'm not one of these gamer that use more money than they have on their games, nor do I drop out of school and live with my parents so I can watch anime 24/7 (they'd never let me if I tried). But I've learned that movies, animes and cartoons, as well as games, are used not only for entertaining, but also as an escape from reality. And I can't blame them. In our world we've got suffering, war, broken hearts, we grow up... well, I could go on forever.

The point is; in the movies/ series and games, time "stops". For a while you can forget everything and be exactly what you want to be. As my profile introduction says "No one told me life would be easy, but if I knew it would be this hard, I would've reconcidered getting borned (as if that was something I could chose)" And I mean it. I even based my last semester's exam of it. The meaning of life. The more I think about my life, then less I want to live it.

I need to stop here for a short while. No, I'm not one of those who wish for suicide... Tho I admit - out of plain curiousity - I've wondered how it is to try (and even succeed).

Now, where was I? Oh yeah: the more I think about my life, then less I want to live it. Really. As a newborn gamer, and Otaku I got to say I have no problems understanding those who addict their whole life to these things. Not at all. There are difficulties in the games. There are loss and victories. Some things can never be undone - like in real life. And yes, physically your body grows through the years as you play. But the game itself stays the same! It never changes. Sure, it may get some nice features, upgrades and so, but the game is basically the same all the way through.

And as for the anime and cartoons, and of course the movies, no matter how many times you watched them, the characters in that particualry movie or series stay the same! In the fan fiction world, the heroes either lose or win. They might lose a girlfriend, they may cry, but they stay strong. We can feel with them, we can associate ourself with them, we feel we can understand them.

Take any hero based story. As for me I got for the very popular anime Sailor Moon. Who'd want to live in a world where bad gardes give you a job at McDonald's, while the clumsy, really bad student Usagi is a Moon Princess, get her boyfriend and has friends that stays by her no matter what. Who'd want to live in the real world, when you can "dissapear" for some hours into a world where you get to play the hero?

As the title says; let me out of my life! I want to enter my fav animes/ movies/ games. I want to stay at my age like these characters do. I want a talking cat, the ablity to freeze time (and I prefer it without the cost of my own life), special powers etc.

Oh yeah, if *you' are gonna do anything about it, please do if before 12:20 tomorrow. I rather not need that exam of mine.

Calm down Sweetie...

.. it's just an exam. It's not the end of the world. The worst thing that can happen is that you fail.

Did you know that if you eat chocolate right before bedtime the night before the night before your last exam, will give you wierd dreams about that exam? Me either, but somehow those dreams calmed me down some. I'll do my best and read today, and try to take any grade tomorrow with a smile. I believe I know enough to pass, and that's all I need to know. The conversation, as well as the questions, will be based on what the teacher notices that I can. It's as simple as that. If he understands that I know a lot about one theory, he'll try another. So, all I need to do is learn a bit about as many as I'm capable of remembering, and take it from there.

Wish me luck tomorrow at 12:20 sharp!

Boredom off all boredom

Siste innlegg føør jeg går og legger meg. Tok en pause fra eksamenslesingen og tegnet rett og slett hvordan jeg følte meg der og da - anime style. Tegningen ligger ute på DeviantArt profilen min også.

(original: Noelle - Mermaid Melody)

 

Night~

Hjelp, det spøker! (oppdatering)

Mulig jeg har funnet boken allerede. Søkte antakelig på feil ord sist, men dette kan være boken jeg ser etter. Litt dumt at jeg ikke kan se hvilke andre historier det er i denne boken. Hadde jeg sett det, hadde jeg visst om jeg har funnet den. Noen som har lest boken og som vet noe?

Hjelp, det spøker!

Ikke her, men jeg leter etter en bok jeg ikke husker verken navn eller forfatter på. Svært irriterende. Kanskje dere lesere kan hjelpe meg derosm jeg nevner det jeg husker?

Altså, jeg ser etter en bok med spøkelsesfortellinger. Jeg kan ta feil, men jeg vet at jeg har lest en bok der (jeg tror det var) 7. klassinger som hadde skrevet historiene. Akkurat den spøkelseshistorien jeg er på jakt etter kan være fra denne boken, men jeg er ikke sikker. Det er spesielt én historie fra en slik samling jeg er på jakt etter. Jeg mener å huske at selve fortellingen heter 'Dukkehuset'. 

Den handler om en jente som flytter sammen med familien sin. I den nærmeste byen finner hun en leketøysbutikk med et dukkehus stående i vinduet. Når hun ser det første gangen er det umøblert. Hun har/ får en porselensdukke med kalde øyne i historien. Etter at familien har flyttet inn i huset, og hun ser dukkehuset for andre gang, oppdager hun at det er møblert akkuart slikt som hun selv har det i det nye huset. En annen gang hun ser dukkehuset, ser hun mammadukken liggende i bunnen av trappen. Når hun kommer hjem, ligger moren hennes akkurat der hvor dukken lå. Jenta bestemmer seg på et tidspunkt å bli kvitt porselensdukken, men den har det med å dukke opp igjen. Jenta kjøper til slutt dukkehuset, tar det med seg til skogen (tror jeg), og brenner det opp. Har jo skremt henne vet dere. Når hun kommer hjem, står hennes eget hus i brann. Familien flytter igjen, og på rommet hennes i det nye huset sitter igjen proselensdukken. Svidd, noe ødelagt (tror ejg), og smiler med kalde øyne. Tros historien slutter her.

Noen tanker om dette? Mulig "Den grønne hånden" (eller noe sånt) er fra samme samling. Anyone? Veldig glad hvis noen har lest denne boken, evt vet hva den heter, og hvor jeg kan få tak i den. :3

Eksamen... yay -_-

Hvis det noen gang var noen som helst motivasjon for eksamen så er den borte nå. Etter et blinkende uvær i natt (masse lyn, noe tordenvær og horisontalt regn) har solen og varmen kommet tilbake. Trenger en solstol, solkrem, vann (evt en tropisk drink) og bikini, men må tenke på to eksamener til...

Eksamens"moro"

Å miste internettet på hybelen i eksamenstiden er bare ikke morsomt. At den som kan hjelpe meg mest er på ferie i Italia hjelper ikke. At det pøsregner ute hjelper heller ikke. Får gå innom SiA... senere å se om de vet hvorfor pc'en plutselig ikke skjønner at jeg faktisk er koblet til internettet deres. Det trådløse på skolen funker helt fint.

Trenger ikke egentlig det internett, så lenge jeg laster ned de oversiktene jeg trenger for å lese til eksamen, men det er ikke gøy å kun ha det på skolens område... Etter kl 22 er jo skolen det reneste Ghost Twon :s

Russisk rulett

Kom  over en tragisk sak på VGnett nå nettopp, der en kvinne hadde dødd av at hun hadde lekt Russisk rulett. Dette var et uttrykk jeg ikke kjente til, så jeg tenkte jeg skulle slå det opp. Fant da denne artikkelen på wikipedia, og jo mer jeg leste jo flere ganger bannet jeg. For en idiotisk lek! Ingen ved sine fulle fem vil holde på noe sånt. Sikkert derfor den for det meste "lekes" i fylla.

 

Og med det sagt, går jeg og legger meg! Night~

The Magic of Friendship (lesson learned)

"Dear Princess Celestia.

Today I've learned a valuable lesson of frienship. I've learned that you should never leave your computer unlocked, especially not leave it unlocked, with your facebook page logged in, in the hand og your firends. Good friends face rape you every time you give them the chance.

Your faithful student,
Twilight Sparkle"

Oi, når ble det så "sent"?

Blir dessert i morgen i stedet, begynne rå bli litt "sent" å begynne med den nå. Men jeg har i hvert fall alle ingrediensene nå, så da blir det dessert til morgendagesn middag :D

E-k-s-a-m-e-n

Ikke gøy. Stress.

Men jeg greide å koble av litt med en god film, The Holiday, og begynte å grine som vanlig idet dørene ble åpnet for Arthur og Iris, når de skal inn til hyllesten for Arthur. Ikke bare 11 idioter der nei.

Nå skal jeg straks fortsette å skrive på eksamensoppgaven min i Etikk... det vil si, etter at jeg har vært på butikken og kjøpt inn diverse ingredienser til en viss dessert, laget den, og fortært minst halvparten. Denne oppskriften er beregnet til fire, så jeg mener - fortært halvparten av min porsjon, selvsagt ;)

Internet is dangerous

So, I just learned from a Jake Long episode that blogging can be dangerous. You can say anything on the Internet. Well, luckily I don't talk about any specifically, and definitely not with names, so I should be ok.

 

Still...

 

Just so I know for sure. Are there existing any WANTED signs out there with the 1,000,000,000$ reward out there? For the record, I do NOT have the money!

 

 

 

 

;D Have a nice Tuesday!

Ai, sukker, sukker, sukker, sukker..... SJOKOLADE!

Det å være glad i søtt, om ikke alt søtt, men spesielt sjokolade, er en.. forbannelse. Å komme fra et hjem der det ikke finnes lørdagsgodt, og påske/ og julegoteriet blir stående igjen til juni/ mars fordi ingen spiser det, hjelper ikke.

Da butikken var 200 meter unna FHS, gikk det en del kroner annenhver uke på ikke så lure ting å stappe i seg. Men vi fikk i alle fall 4 måltider per dag (selv om mellommåltidet i helge som regel besto av kaker, noen ganger frukt), så det var bare det lille ekstra som ble kjøpt inn til litt vel mye kos.

Greit nok.

Det å flytte på hybel, dermot, og å skulle ha ansvar for hvert eneste måltid, og selvsagt fortsatt styre unna godsakene, er ikke lett. Ikke id et hele tatt. Jeg innrømmer gladelig at det ikke lenger får penger fra mamma får å gå og handle, og det å måtte gi kvitteringen etterpå, er deilig. Jeg kan kjøpe akkurat hva jeg vil. Supert. Immidlertid, så opplevde jeg min første... sjoko-syke før jul. Det gikk så mye som 100g sjokolade hver dag i nesten to uker, før jeg begynte å skjønne hva jeg drev på med. Det ble ofte til at jeg sa til meg selv "ikke kjøp, det er unødvendige utgifter" *kjøper likevel* "ikke spis med en gang, spar det til senere, spis litt nå, og spar resten til senere" *spiser opp med én gang* "hvorfor kommer jeg ut av butikken med mer sjokolade??" etc. Jeg gikk til og med så lang at jeg mer eller mindre stappet i meg sjokladen, nesten med tvang, altså. "Å... jeg orker ikke mer, orker ikke den siste biten, det er nok nå" *stapper inn likevel* (Det verste er kanskje at jeg tenkte på utgiftene mer enn helsen min ._.)

Jeg tok meg kraftig sammen for å få en slutt på det, men for andre gang siden da kan jeg kjenne hvordan hele kroppen sitrer. Joda, jeg spiser sunt nok (kunne sikkert ha trent litt mer), og leser/ studerer som jeg skal, men kroppen vil ha søtt - eller for å presisere; den vil ha sjokolade. Og du merker det ikke heller, vet du. Du merker det ikke før det er "for sent". Og jeg merker det i dag. Hva er grunnen til at jeg ikke sitter og spiser sjokolade i dag? Fordi jeg er for lat til å gå på butikken og kjøpe. Tror muligens det er det som har "reddet" meg ved tidligere anledninger. At jeg rett og slett ikke gidder å gå og kjøpe. Men jeg kjenner det. Jge har kjent det i hele dag.

Jeg spiser grovt brød. Jeg hadde en gryterett med oksekjøtt til middag. Jeg har salat, agurk og tomater til pastasalten min jeg skal ha i morgen. Jeg leser og jobber mot eksamen. Men kroppen sitrer etter sjokolade. Favorittene er ren melkesjokolade, eller kinderegg/ kindersjokolade. Dte at jeg har fått dilla på å samle på kindereggfigurer... nei, det hjelper heller ikke.

Men jeg skal shake it off. Igjen. Sitringen varer som regel noen dager, og med viljestyrke til tusen skal jeg få dette til. Igjen.

Null sjokolade... er "umulig". Men denne måneden med eksamen skal, skal, SKAL jeg ikke la meg friste. Jeg skal kose meg kontrolert, og jeg skal, skal, SKAL bestå eksamene mine!

 

Dette skal jeg klare!

Miljøetikk

Det er tid for eksamen igjen (yay...), og del 1 i faget "Religion og Etikk", består av å levere en oppgave. Fair enough. V sitter og diskuterer litt frem og tilbake om hvilke teorier vi kan bruke. Det er allerede en del av oppgaven at vi skal bruke visse torier, og vi skal bruke en modell for å løse oppgaven. Vi kan velge mellom to oppgaver, og jeg har da valgt den som handler om miljøetikk.

Ettersom vi har lært å se på hvilker berørte parter som er innvolvert, driver vi å ser på og i noen tilfeller gir personene i oppgaveteksten "ny" personlighet. Personligheten er ikke definert i oppgaven, og for øyeblikket sitter jeg og hører på at to i klassen min gjør kjæresten til hovedpersonen i oppgaveteksten, til en grådig bitch som jobber som flyvertinne i et flyselskap. Hun er ikke bitch i min historie...

That feeling...

That feeling

...when you feel for making something delicious, only to figure out you've got nothing to make any delicious out of

...when you're hungry, yet too lazy to cook anything exiting, worth eatin

...when you want something sweet, make some toast, and figure out that sweets are neither good for your health, nor needed when you can make toast

 

 

;) 

Random thoughts

Snakk om å be om oppmerksomhet...!
Og jeg gir henne det.
Blir ikke noe bedre av den grunn. 

The Magic of Friendship

"But.. what about the pony with the ten insttruments?"

 

*That's not magic, that's just Pinkie Pie*

(google)

:D

What is you facebook password?

 (facebook)

Which answer do you prefer?
1. Haha, nice try -_-
or
2. Um, I don't know... Why do you think I let my computer remember any password on any profile etc site I use often? 

Reklame

Tror kanskje jeg foretrakk annonsene de presset inn mellom innleggene, mer enn at de nå legger inn lenker i inleggene mine ._.

Takk for at du besøkte drømmene mine i natt

Takk for at du besøkte drømmene mine i natt
Jeg er ikke helt sikker på hva vi gjorde på den stranden,
eller på det hyggelige hotellet,
men det var koselig å se deg igjen :)
Jeg vet forsåvidt ikke helt sikkert om det var akkurat deg,
for du var en del lavere enn meg i drømmen min,
og det er det en stund siden du var ._.

Og du gråt.
Jeg vet heller ikke hvorfor du gjorde det.
Men jeg holdt rundt deg,
og det føltes godt. 
Har jeg noen gang gjort det

Jeg vet at jeg har villet med henne,
men med deg er jeg usikker.
Men så var det jo bare en drøm :) 

Too late for that, darling!

Jeg skulle ha sovet nå. For lengst. Men jeg "måtte" bare kikke innom facebook én gang til, og kom over meldingene folk skrev angående det some skjer/ har skjedd i Boston. Så jeg ble sittende å lese det jeg kunne finne. Derfra kikket jeg på vg-nett og Dagbladed, som vanlig, og kom over denne saken. 

 

- Man ser jo hva som skjer med barnestjerner som Britney Spears, og jeg vil absolutt ikke at det skal skje med min datter. Men Bella gjør fine ting, og da belønner vi henne for det.

 

Min første reaksjon på denne utalelsen var: Too late for that, darling! Far too late...

Se hva jeg kan!

Blitt svært lite blogging i det siste, ettersom jeg studerer, ser på Anime og tegner. Jeg tror jeg har nevnt at jeg har beveget meg inn på DeviantART.. Uansett, jeg tenkte jeg kunne vise dere som fortsatt gidder å kikke innom min nesten ubrukte blogg, noen av de tegningene jeg har jobbet med i det siste :) Enten så tegner jeg for hånd, tar bilde og så tegner over med "blyant" og tegnebrett - og bilderedigeringsprogrammet GIMP, eller så tegner jeg ved hjelp av "bases", og figurer som allerede finnes, men lager mine egene figurer.

Her er noen av de jeg er aller mest fornøyd med:

 (inspirert av dette spillet)

 

 (selv for anime stilen er det maaaange feil i dette bildet... :P)

 (noen her some vet hvem Hatsune Miku er..? :) )

 (denne lille vesla er inspirert av dette spillet)

 (wuhu, en havfrue :3)

 

Ja, det var noen av det jeg har jobbet med, men denne laget jeg så sent som..... i dag:

 

Les/ se mer på profilen min på DeviantART for mer :3

Før enhver handling ligger et valg

Hører litt på Elvis Presley, Ony the Strongest Survive, og In the Getto. Liker spesielt den siste. Nå ja, liker og liker. Den er veldig trist, helt j*, men det er de sangene som ser ut til å fenge meg mest :3

Jeg kom til å tenke på noe her i stad. I sangen synger Elvis:

 

[...]

On a cold and grey Chicago morning
a poor little baby child is born
in the getto

And his mommy cries,
'cause if there's one thing
she don't need is another hungry mouth to feed 
in the getto

[...]

 

Etter at jeg ble stor pike og lærte om ditt og datt, kan jeg ikke la være å tenke på... hvordan hun (moren) kan klage over at hun får et barn. Jeg mener, hun har jo gjort noe... før det kommer så langt? Kanskje de ikke har så mye så litt kos er noe for å holde dem oppe, men det er jo en risk å ta da, er det ikke?

 

Random, men jeg kom bare til å tenke litt på det nå, mens jeg hører på In the getto for tredje gang ;)

Lett å peke ut andres feil, er det ikke?

Leste nettopp en artikkel på Dagbladet, og jeg kan ikke annet enn å riste på hodet.

Jeg kjenner ikke til saken til å si at NRK handlet galt, at journalistikken er såkalt "grotesk", men jeg reagerer litt på Dagbladets fremvisning av saken - som vanlig når jeg elser Dagbladet på nett. Jeg vet ikke engang hvorfor jeg gjør det. Mange spør, men jeg har ikke noe godt svar å gi lenger.

Dagbladets journalister kan ha sterke meninger, som sikkert en del deler - og muligens med god grunn - men de bør skaffe seg folk som kan skrive gode artikler, god norsk, før de langer ut mot andres feil. 

Jeg finner sjeldent artikler på Dagbladets nettsider uten en eneste skrivefeil, eller setninger som over hodet ikke gir mening. Jeg er ikke stort bedre selv, jeg vet at bloggen min er full av skrivefeil, men jeg er da heller ingen journalist. Jeg mener viktigheten i en sak mister noe av sin styrke, når artikkelen er skrevet slik at du må tolke et par setninger for å skjønne hva forfatteren prøver å si.

Avsnittene deres har også en tendens til å være merkelig brukt. Et eks, fra den nevnte artikkelen:

 

[...] Ingenting av dette kommer fram  

 

i NRKs reportasje. Vi blir heller ikke fortalt at en av de andre jentungene reisefølget hadde med seg ble voldtatt på et handikaptoalett i Sverige på veien til Norge. [...]  (utdrag)

 

Det er ikke jeg som lager avsnittsmellomrom i den første setningen. "Ingenting av dette kommer frem" og "i NRKs reportasje." kommer i to forskjellige avsnitt. Jeg har lært om journalistikk på vgs, og har vurdert det selv som utdanning, så jeg vet at journalister ofte har dårlig tid til å skrive artikler. Men jeg vet også at hver artikkel går gjennom en prosess, der flere ser på samme artikkel og sjekker, og jobber med den før den legges ut på nett og/ eller selges i butikkene. Dette har fått meg til å lure mer enn én gang om det er forfatteren eller de som redigerer som kan klandres for Dagbladets ofte utrolig dårlige artikler.

 

Dette er ikke et "hat"innlegg om Dagbladets artikler, men jeg vil gjerne nevne at VG svært sjeldent har skrivefeil som "poltiet" og "vra", samt setninger som på ingen måte gir noen mening. Men på sin side er oft VGs artkler noe ufullstendige. Så jeg leser VG for å ikke bli forvirret, og Dagbladet på en regnværsdag når jeg trenger noe å le av, evt litt hodebry.

Les mer i arkivet » September 2013 » Juni 2013 » Mai 2013

Søk i bloggen

Mystery

Mystery

21, Bærum

No one told me life would be easy, but if I knew it would be this hard, I would've reconcidered getting born (as if that was something I could choose) angles leser NÅ

Norske blogger bloglovin bloglovin free counters

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Last Angels

Lenker

hits